Format: Fotopositiv Dato / Date: November 1965 (avbildet kulltegning av R. M. Bye 1963) Fotograf / Photographer: Ukjent Sted / Place: Trondheim

Nasjonalbiblioteket: Bøker og skrifter av Olaus Schmidt

Wikipedia: Slektsforskning

Digitalarkivet: Olaus Dons Schmidts husstand i Magnus den Godes gate 6 (Thjems kom. folketelling 1925)

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: TOR.h49.b04.F28825

Adresseavisen 6 November 1965 s. 3 & 7:

Jubileum med duft fra den gode, gamle stad ved Nidelven

By- og personalhistorikeren Olaus Schmidt fyller 70 år

Det står en duft av det gamle Trondhjem om by- og personalhistorikeren Olaus Schmidt, som fyller 70 år mandag 8. november. I en samtale med ham om hans yndlingsemner føres man uvilkårlig inn i en atmosfære fra svunne somre og glemte vintre i den gamle stad ved Nidelven. Og mer enn det: Man møter også menneskene som levet der. For Olaus Schmidt kjenner, i hvert fall svært mange av dem, bedre enn noen annen trondhjemmer av i dag. Riktignok er han født i 1895. På den annen side har man en liten fornemmelse av at hans liv egentlig begynte en gang i 1770-årene da de tre sønderjydske brødre Peter, Nicolay og Claus Christian Schmidt - og til slutt også nevøen Johan - kom fra Flensburg til Trondheim, hvor de grunnla hvert sitt firma og handlet i stort - først og fremst i korn.

Eidsvollsmannen og Justisministeren

De gjorde seg gjeldende i sin nye by og sitt nye land. En av de nære etterkommere var det ene av de to Eidsvoldsmenn fra Trondheim i 1814, kjøpmann Peter Schmidt. Han hadde sin forretning i den nåværende Brinchmann-gården, sier jubilanten, som forøvrig etter familiebildene på veggen i stuen å dømme, viser en umiskjennelig familielikhet med sin tidligere navnebror, den første trønderske statsråd, høyesterettsassessor og mangeårig justisminister i årene etter 1814, Olaus Schmidt. Og nå er vår Olaus Schmidt nesten den eneste bærer av familienavnet i Trondheim. Det vil si at utflyttergrenene i slekten for tiden er representert ved en NTH-student fra Stavanger.

Jubilanten har opplevet det gamle Trondhjem på mange måter. De store havneanlegg, jernbaneforbindelsene og skipsruten hadde ennå ikke helt sprengt rammene av den gamle by hvor alle kjente hverandre, og hvor det ennå levet mange som var preget av den virkelige stabile og isolerte provinsby. Hans far var agent og megler Ludvig Schmidt. Familien bodde først i en leilighet i den fine gamle trondhjemsgård - Collin-gården - som lå i den nåværende Rådhusparken. Mange har beklaget at det fine byggverk senere ble revet. Men da familien vokste, kjøpte faren en av de nyreiste trebygninger på Arildsløkken. Ja, tenk helt ute i Ihlen! Og da barna skulle på skole, ble det også så veldig langt unna at man måtte flytte mer sentralt. Da bodde familien en kortere tid i Nygaten på Bakklandet. Olaus Schmidt husker at når han brakte ut fakturautskriftene til farens forretningsforbindelser, så startet han øverst i Kjøpmannsgaten og dreide av Fjordgaten og Olav Tryggvasons gate. Og så var det ikke flere steder hvor det var kontorer. Han hadde forresten gått på Frk. Pettersens forberedelsesskole i fem år før han begynte på middelskolen ved Trondhjems Katedralskole. Etter middelskoleeksamen arbeidet han en tid i farens forretning, før han 18 år gammel ble ansatt i Postverket, som han tjente trofast i 50 år før han sluttet som avdelingssjef i 1963.

Blant hans store opplevelser var arbeidet i sekretariatet under den usedvanlige dyktige postmester Karl Bryn, en av fem kjente og dyktige brødre fra Trondhjem. Og konsekvent holdt jubilanten seg til posthuset i Trondheim. Intet kunne friste ham til å forlate sin kjære by og de mange oppgaver han hadde der.

Gutten i Statsarkivet

For Olaus Schmidt levet et liv ved siden av postmannens. Det er umulig å få bekreftet ryktet om at han var 12 år da han første gang besøkte Statsarkivet i Trondheim for å finne frem til opplysninger, eller om han var litt eldre. Men han var i hvert fall ikke mer enn 22 år da han i 1917 ga ut sitt første personalhistoriske verk. Det var om familien Schiwe og var blitt aktuelt på en litt tilfeldig måte da han oppdaget at han satt inne med ganske store deler av denne familiens slektshistorie og bare behøvde å fylle ut de manglende avsnitt. Rik ble han ikke av dette forfatterskap. Han fikk ikke et øre i honorar, men en representant for slekten bekostet boken trykket. Senere har han skrevet slektshistoriske bøker om familiene Jenssen - det trønderske handelsdynasti, Bruun, den yngre Darre-slekt (Darre-Kårbø), Tangen Lykke og andre. Han har skrevet om de Schleswigske innflyttere til Trondheim og en rekke artikler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Videre har han forfattet bøker om firmaet I. C. Piene, Trondhjems Mekaniske Verksted, Trondhjems Nagle- og Spigerfabrik, van Severen, Namsos, en jubileumsbok om Klubselskabet Harmonien med flere, foruten en rekke artikler om historiske og personalhistoriske emner. Og man skal ikke glemme Olaus Schmidts hovedverk, den imponerende matrikkel over medlemmene i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab gjennom 200 år - utgitt til det store jubileum i 1960.

Da Statsministeren beklaget seg

Olaus Schmidt har neste helt fra starten vært med i redaksjonen for Norsk Biografisk Leksikon som han har levert en rekke biografier til. Han er også eldste medlem av redaksjonen for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, har vært meget benyttet tillitsmann og formann for Trondhjems Historiske Forening, hvor han også fikk oppgaven å reorganisere foreningen etter krigen og tillitsmann og formann i Klubselskabet Harmonien, hvor han ledet selskapet da man i de første etterkrigsår kjøpte "Lille Stiftsgården" på hjørnet av Prinsens og Dronningens gate som erstatning for det nedbrente tre-palé på Trondheim Torv. Handelen kom hurtig og mer tilfeldig i stand, for Olaus Schmidt fanget ideen da statsminister Ivar Lykke en gang beklaget seg over at han ikke fikk utnyttet bygningen som han ønsket fordi den var fredet. Jubilanten er nå æresmedlem av Klubselskapet Harmonien. Han ble innvalgt som medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1944.

De gamle kjøpmannsmøller i Trondheim

Nå er Olaus Schmidt pensjonist og fri mann. Det er naturlig å spørre hva vil han nå gjøre? Planene er klare og lysten er stor til å ta fatt på et bestemt emne når et par oppdrag er avsluttet. Han vil skrive om kornhandelen i Trondheim i gamle dager - om slektens gamle bransje, hvor han sitter inne med særlig kunnskap.

Kornet ble importert, men handelsmennene måtte kunne male det. Transporten ble ofte lang. Møllen i Ihlen kunne ikke ta unna alt. Man måtte ha møller selv, og de fleste var ikke årgangsmøller. Det var travelt ved møllene i sesongen. Ved Leirelva ligger gamle møller som Prøven, Lykken og Forsøket. Mens leger oppe ved elven, opp mot Leirsjøen ligger ennå fundamentene etter de gamle Schmidt-møllene. "Veien var besværlig" heter det i gamle skrifter.