Fotograf: Erik Olsen (1835 - 1920).

Format: Fotopositiv.

År: 1897.

Baksiden av bildet har påskrevet henvisning til boken Trondheim Bys Historie, bind 2, side 445.

Christopher Hammer, Christopher Blix Hammer, født 26. august 1720, fødested Gran, Oppland, død 23. juni 1804, dødssted Gran. Embetsmann, naturgransker og forfatter. Foreldre: Prost Anders Christophersen Hammer (1679–1729) og Birgitte Blix Coldevin. Ugift.

Christopher Hammer var generalkonduktør (dvs. sjef for landmålingsvesenet) i Akershus stift i nesten 50 år og gav viktige bidrag til norsk kartografi i siste halvdel av 1700-tallet. Han huskes likevel først og fremst som en belest og vidtfavnende, om enn nokså ukritisk forfatter av naturhistoriske, praktiske og historiske skrifter, og for sine testamentariske gaver til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim.

Hammer stammet fra en gammel presteslekt på Hadeland, som opprinnelig hadde innvandret fra Danmark. Etter privatundervisning i hjemmet ble han 1738 student ved universitetet i København. Der leste han hebraisk, arabisk og orientalske språk ved siden av teologi, rettsvitenskap og matematikk; av europeiske levende språk la han seg etter tysk, fransk, italiensk og engelsk. Etter fem år hos sogneprest Hannibal Hammer på Hadeland var han fra 1746 tilbake som student i København (juridisk eksamen 1747) og ved Sorø akademi. 1750 ble han ansatt av geheimeråd og lensgreve Johan Ludvig Holstein for å tegne kart over grevskapet Ledreborg. Han utarbeidet også en plan over slottsanlegget.

1752 ble Hammer beskikket til by- og rådstueskriver, skifteskriver og auksjonsdirektør i Kristiansand, men han kom aldri dit. Det viste seg nemlig å være en misforståelse, da det var en Gunder Hammer som skulle ha stillingen. Men allerede samme år fikk Christopher Hammer kongelig bestalling som generalkonduktør for bygdene og kjøpstedene i Akershus stift. Som landmåler var Hammer en flittig embetsmann, og han fikk utarbeidet kart over Kristiansands, Bergens og Trondhjems stift. Hans kolorerte stiftskart regnes i dag med blant de vakreste og mest verdifulle av våre gamle landsdelskart.

Hammer eide gården Melbostad på Hadeland, og her ble hans interesse for landbruk og naturhistorie vakt. Han var meget belest, men drev det ikke til å bli vitenskapsmann i noen bestemt retning. Et av hans tidligste arbeider var en liten avhandling om poteter, som kom ut i Christiania 1766 og to år senere på fransk i København. Det må være en av de tidligste beretningene om den nye kulturplanten i Norge.

Hammer utgav skrifter om norsk naturhistorie, gamle Hamar by, genealogi og husholdning. Blant farens etterlatte papirer fant han manuskriptet til en norsk husholdningskalender, og da han av stiftsprost Holmboe fikk låne manuskriptet til en lignende kalender, benyttet han disse manuskriptene som grunnlag for en egen Norsk Huusholdnings-Kalender, som ble utgitt i to deler 1772–73. Verket inneholder atskillige banaliteter, men har også mange gode råd, og vitner om forfatterens omfattende lesning. Skriftet ble utsatt for sur kritikk. Dette ble ikke nådig opptatt av Hammer, som gav svar på tiltale. Boken har imidlertid vist seg å være nyttig lenge etter Hammers død, idet den ble brukt som kildemateriale i bl.a. Kristofer Visteds og Hilmar Stigums verk “Vår gamle bondekultur” i begynnelsen av 1950-årene. Hans skrift om akevitt fra 1776/1780 inspirerte i 1990-årene Vinmonopolet til å lansere en akevitt som bærer hans navn. Senere kom også en vodka med hans navn.

1772 ble Hammer medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS). Han var også medlem av Det Kgl. Danske Landhuusholdningsselskab, og han var virkelig kanselliråd og virkelig justisråd. Han hadde ingen livsarvinger, og sin formue på 20 000 riksdaler, et verdifullt bibliotek på 2000 bind og en naturaliesamling testamenterte han til DKNVS. Betingelsen var at hans upubliserte manuskripter, særlig om flora og mineralogi, skulle bli utgitt. Men det ble sabotert, da man mente at tiden hadde løpt fra disse verkene; Hammer kan også til tider virke ukritisk i sine skrifter. I våre dager har imidlertid enkelte av hans manuskripter blitt behandlet av forfattere, og store deler av manuskriptsamlingen er tilgjengelig på mikrofilmkort. Med Hammers legat kunne DKNVS, særlig gjennom hele 1800-tallet, fungere som et forskningsråd. Dette var av stor betydning i en tid da det ellers ikke var mange muligheter for støtte til forskning.

Verker

Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926, s. 378–381

Et utvalg Afhandling om Potatos med endeel Tanker i Land-Huusholdningen, 1766 (fr. utg. Traité botanique des batates, accompagné de quelques reflexions sur l'économie, København 1768) Norsk Huusholdnings-Kalender, forøget og forbedret, del 1–2, 1772–73 Gammel Beskrivelse om Hammer Bye paa Hedemarken, 1774 Forsøg til en Norsk Natur-Historie, 2 bd., København 1775–78 Første Tillæg til Norske Natur-Historie, indeholdende Betragtning over fornærmende og skumlende Recensioner, København 1784 Melboestadske Samlinger af botaniske, chymiske, philosophiske og oeconomiske Afhandlinger, 2 bd., 1780–90 (del 1 Chymisk-oeconomisk Afhandling om norske Akeviter, Bær-Tinkturer og Bær-Safter skrevet 1776, del 2 Botanisk-oeconomisk Afhandling om Tobaks Plantning og Behandling til Huus- og Læge-Brug skrevet 1789) Floræ Norvegicæ prodromus. Forløber af Norske Flora eller Planterige, København 1794 “Sogne-Beskrivelse over Hadeland udi Aggershuus Stift” (red. H. Hvattum, med innledning, litteratur om Hammer og noter), i Årbok for Hadeland 2000

Etterlatte papirer (et utvalg) Selvbiografi (HA qMS 78) i Manuskriptsamlingen, Gunnerusbiblioteket, UBT Underrætning til Norske Atlas om Skougs-Finnerne, manuskript (qMS HA 27c) i Gunnerusbiblioteket, UBT

Kilder og litteratur J. Mandix: “Biographiske Efterretninger om Justitsraad og Generalconducteur Christopher Hammer”, i DKNVS Skr. 1817, s. 225–232 N. Nicolaysen: Norske Stiftelser, bd. 3, 1858, s. 15–17 J. Belsheim: “Udkast til en Autobiografi af Justitsraad Kristopher Hammer”, i Archiv for Mathematik og Naturvidenskab 9, 1884, s. 428–430 O. Dahl: “Et Uddrag af Christopher Hammers Brevveksling”, i NMfN 32, 1892, s. 285–338 biografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926 O. Nordgård: biografi i NBL1, bd. 5, 1931 H. Sollied: “Nogen problemer omkring slektene Hammer, Haard og 'Gyldenaar'”, i NST, bd. 9, 1944, s. 293–320 H. Midbøe: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs historie 1760–1960, bd. 1, Trondheim 1960 H. W. Nissen: Oversikt over husstellitteraturen i Christopher Hammers bibliotek i Det kongelige norske videnskabers selskab i Trondheim, 1966 (manuskript qMs 956 i Gunnerusbiblioteket, UBT) J. A. Wikander: «Sørlandsk arkivtilfang i Vitenskapsselskapet i Trondheim», i Agder historielag. Årsskrift 45, 1967, s. 5–47 B. C. Lange: “Christopher Hammers våpenskjold”, i Årbok for Hadeland 11, 1978, s. 5–12 d.s.: “Hammerfamiliens sølvpokal i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim”, ibid., s. 98–99 A. Løøv: “En beskrivelse av samene i Tolga og Os fra år 1773”, i Åarjel-Saemieh/Samer i sør. Årbok 1982/83, Snåsa 1983, s. 92–102 S. Engelstad: “Landmålingskonduktørene”, i Våre gamle kart, 1981, s. 30–44 H. Nissen: “Christopher Hammer, hans forfatterskap og samlinger”, i Nordisk tidskrift för bok- och biblioteksväsen 74, hf. 2, 1987, s. 33–58 V. Elvestrand: Generalkonduktør Christopher Hammer (1720–1804) og hans manuskriptsamling. Registratur, biografi, slektshistorie, Trondheim 2002

Portretter m.m. Maleri (halvfigur) av Peder Aadnes, 1770; Gunnerusbiblioteket, UBT Kobberstikk (halvfigur) av L. Haas (etter Aadnes' maleri), 1771; gjengitt som frontispis i Norsk Huusholdnings-Kalender, del 1, 1772 Maleri (halvfigur) av ukjent kunstner, u.å.; Trondheim Katedralskole

Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Harald Nissen d.e.

Maleriet av Generaladjutant Hammer stjålet fra Katedralskolen (Januar 2010)

I folketellingen fra 1801 kan vi se at Christopher Hammer da var 81 år gammel og ugift. Han bodde på Melbostad i Gran prestegjeld og er oppført som justisråd og generalkonduktør. Melbostad var et stort bruk som hadde 11 tjenestefolk, hele 9 husmenn og deres familier samt flere legdslemmer.